PF-KONFERANSE PARIS 22 - 26.05.2006

Referat Arne Synnes - Bilder: Yu Yi

 

PFI's konferanse var lagt til et gammelt kloster som grenset til Versailles praktfulle slottshage. Klostret som fortsatt er i kirkelig eie, hadde dessverre forfalt og nå var en storstilt restaurering påbegynt. Det preget stedet, men lokale frivillige sørget for god mat og ypperlig service til alle konferansedeltakerne.

Den begrensete fritid vi hadde ble i stor grad brukt til å rusle i parken og beskue prakten fra Ludvig den 14.s tid. En kveld tok vi toget til Paris og vandret fra Eiffel-tårnet til Notre Dame. Det var et kort stykke på kartet, men en lang spasertur som ga et godt inntrykk av verdensmetroplens arkitektur. Vi kunne iaktta mange flotte bygninger og et stort folkeliv i den sommerlige kvelden.

Konferansen var preget av bred internasjonal deltakelse, 25 deltakere fra 20 ulike nasjoner. Det var en fargerik forsamling, noen få unge, og de fleste ganske godt voksne.

Leder og foreleser var dr. Ben Nwaochei fra PFIs ledertrenings institutt i Singapore. De andre foreleserne var Jeff O'Malley,leder for PF Washington og Peter Walker, direktør PF UK.

Det faglige innholdet siktet på dyktiggjøre deltakerne i ledelse og organisasjon. Det var meget profesjonelt og engasjerende. Like viktig var kristne fellesskapet mellom deltakerne og bevisstgjøringen mht PFI's åndelige grunnlag og de evangeliske mål for arbeidet.

Enkelte av de afrikanske nasjonene som var representert hadde nokså nylig etablert et PF-arbeid. De var naturlig nok opptatt av og lære av de andre lands erfaringer.

Peter Walker som er daglig leder for PF i Storbritannia, hadde mange konkrete og praktiske råd knyttet til program som er utviklet og gjennomført i UK. Noen program er svært enkle, som f.eks ”Brilleprogrammet” og ”Brevskrive-programmet”.

Brillepogrammet bestod i samle inn og sette i stand avlagte briller og å dele dem ut til innsatte. De deles ikke bare ut i UK, men også i land som Latvia og Moldavia. Brevskrive-programmet består ganske enkelt i å få folk til å forplikte seg til å skrive brev regelmessig til innsatte. Det er så enkelt at det virker nesten banalt, men det er viktig for dem som nyter godt av den kontakten det gir.

Et langt mer krevende er ”The Sycamore Tree Program”. Det søker å skape forsoning mellom overgriper og offer Det endelig mål er å gi grunnlag for full integrasjon for lovbryteren tilbake i samfunnet og stiller store krav (faglige og menneskelige) til medarbeiderne som skal stå anvarlig for det. Interessant er det at de fengslene som deltar i dette programmet, betaler sel kostnadene ved det.

Programmet (2000 deltakere) er evaluert av et britisk universitet. De finner langt høyere suksess-faktor (ca 60%) for dem som har gjenomgått programmet.

I Norge er tilbakefallsprosenten vel 80% for dem som ikke får spesiell oppfølging.

De sterkeste inntrykkene gjorde likevel samtalene med enkelte deltakere og de betingelser man arbeidet under i forskjellige land, spesielt i Øst-Europa og i Afrika. Sonila Dedja fra Albansk PF var tross sin unge alder en fremtredende representant for landets ortodoks kirke. Det var utrolig hvordan etter årtier med ateistisk og despotisk styre man har maktet å gjenreise en levende kirke med stor respekt hos de brede lag av folket. Mellom 15 og 20 % av befolkningen er i dag aktive medlemmer i kirken. På tross av et begrenset økonomisk grunnlag i befolkningen, skaffes midler til å gjenoppbygge og sette i stand kirkene, til sosiale programmer, arbeid for fanger osv.

Modou(Muhammed på norsk) fra Gambia vokste opp i en muslimsk familie, men ble en kristen som ung mann. Hans mor ville ikke se han på 30 år. I likhet med andre kristne har han vært truet av fengsel og det som verre er. Han fortalte om de aggressive islamiserings-programmene som gjennomføres i mange afrikanske land. De er finansierte av Libya og Saudi-Arabia. De er med å gjøre arbeidssituasjonen vanskelig for kristne i Gambia og mange andre land i Afrika. Ali fra Niger bekreftet den kampen som pågår. Niger er nesten fem ganger så stort som Norge, men Sahara brer seg stadig sørover og fratar flere og flere deres livsgrunnlag. 99 % av befolkningen regnes som muslimer, men den politiske ledelsen er helt korrupt. I stedet for å bruke pengene til å utvikle landet, plasseres de i sveitsiske banker til svært private formål.

Diana Repse har i 6 år har vært prest i kvinnefengslet i Latvia (der Tove Stabel fra Moss har drevet støttearbeid i de siste årene). Hun hadde nå måttet ta seg et halvt års pause. Som hun selv sa det, det ble for tungt å være vitne til og å ta del i så mange vonde skjebner.

Representantene for russisk PF var meget aktive og fulle av planer for arbeidet. En av disse, Yan Volkov jobber innen media/TV i St. Petersburg. Han har brukt sin profesjonalitet til å skaffe god omtale av PFs arbeid, bla med gaveutdeling til innsattes barn (The Angel Tree Program). Han arbeider sammen med andre kristne, også representanter for Patriarkatet i Moskva, med sikte på å sikre det formelle grunnlag for kristent arbeid i fengslene. Han søker råd fra de nordiske land for å få på plass en lovgivning som skal sikre og klargjøre fengselsprestenes plass i det russiske fengselsvesenet. Det er svært omfattende med mange fengsler og mange innsatte. PFN har lovet bistå ut fra norske erfaringer.

Alle deltakerne i konferansen ble sendt hjem med oppfordring om å gjennomgå sine arbeidsmetoder og å sette ny mål for det nasjonale arbeid for innsatte og tidligere fanger.

Personlig reiste jeg hjem med et sterkt ønske om å vekke menighetene og de kristne organisasjonene til en større ansvar for de vanskeligstilte i fengslene og deres tilbakeføring til samfunnet. I Matt. 25 finner en noen av de mest utfordrende ord fra Jesus: ”Jeg var i fengsel, og dere….” Har norske kristne hoppet over dette kapitlet eller ikke forstått hva det forplikter oss til.

Det er mange som tar et kristent standpunkt eller går ut med et ønske om å endre livet sitt etter fengselsoppholdet, men fordi de ikke finner støtte havner de fort på ”den gamle galeien”. Disse menneskene er omsluttet av Jesu omsorg og de burde også være en del av vår.